onsdag 16. mars 2016

MITT LIV Poesi 2007 Del10 *Sigve Lauvaas


K.Herredsvela-ill.








SKRIVER

Når klokka slutter å tikke,
Og hjertet slutter å slå,
Skriver jeg punktum for livet,
Og legger meg ned.

Alle forstår denne veien,
Den er lang som et åk for mange,
Men kort - for den som elsker
Sitt liv og sitt fedreland.

Jeg skriver om underverker,
Og himmelens glød i oss.
All jorden ser barnebarn blomstre
I lyset av Jerusalem.

Når tiden rulles inn i et teppe,
Har jorden en stille stund.
De skyldige vrir seg i smerte.
Men våren skal komme igjen.


JEG SKRIVER

Jeg skriver utsikten,
Og lever i bratt terreng.
Jeg skriver et lite språk,
Og mine vers er ikke lange.

Men ordene ligger i dypet.
Jeg borer og meisler vei.
Snart skriver jeg alfabetet,
Og kjenner dråper av gammelt fjell.

Jeg skriver, og flyr
I fortid, nåtid og fremtid.
Hver tid har nok med seg selv.
Jeg frykter ingen forandring,
Men den kommer likevel.


AVMAKT

Jeg merker avmakt på veien,
Og griper til moden frukt.
Kraften og kilden er ordet,
Som lyser og skaper liv.

Vi skilles en dag ved porten,
Vi forlater hus og hjem.
De syke blir helbredet i troen,
De friske ber for sitt liv.

Avmakten sprer seg i rommet.
Her er ikke jobb, ikke mat.
Vi søker å vinne i lotto,
Og gir avkall på navnet i dag.

Da hagler det vrede i natten.
Lyn og torden blir krig.
Vulkaner spyr aske i skyer.
Trafikken blir blendet av sol.

Når ondskapen sprer seg i folket,
Stenger vi døren for Gud.
Vi trenger et språk med nærhet,
Vi trenger en levende tro.


HENDER

Kraftfulle hender
Bærer oss gjennom livet.
Vi er omsluttet, omfavnet av lys.
Luften gir håp for alle.

Vi føler, kjenner og smaker
Duften av kjærlighet.
Vi løfter hverandre i ordet,
Og bærer den lamme i mål.

Vi sår og planter i livet,
Og elsker våre søsken som barn.
Vi lukker dem inn i vår sirkel
På veien til Davids stad.


DE BER

Den som ber om større rom,
Er ganske liten av vekst.
Den som ber om mer hage,
Har aldri gått tur.

De gløder som byens barn
Etter mer av alt.
De ber om høyere hus,
Så de kan se hele verden.
Hva blir det neste de ber om?

De førstefødde kommer på hjul,
Og ber om en sikker vei.
De skal frem, og leve livet
De ber om en hånd å holde i.
Og alt går i boks, på skinner.


ELSKE

Elsker du meg?
Spør en nyperose.
Elsker du været - som farer forbi?

I lauvskogen elsker de unge,
I granskogen elsker de gamle,
Og alle har klærne på.

Det er sjelen de elsker.
Og englene kommer med brød og vin.
Alt vi sår, skal vi høste.
Og alt kommer til sin tid.

Vi elsker hverandre, som barn.
Og kjenner at livet tar slutt.
Vi går mot et bølgende hav,
Der ondskapen skylles bort.


LIVET

Hele livet er en varemesse.
Alt er på salg i dag.
Vi vasser og ror i tilbud,
Og kjøper – til huset er fullt.

Vi sorterer, og tar vare på skatter.
Vi pakker til flyttelasset.
Hver dag har sin egen møde.
Vårt liv er et stort palass.

Vi vokser med ting og penger,
Og har lystige barn på slep.
Vi kjøper, og soler vår ansikt
Og lever i kjærlighet.


OMFAVNE

Jeg omfavner ordene,
Men kjenner avmakt
For krefter i rommet.
Jeg er fattig, men rik i ord,
Som lever og blomstrer.

Jeg omfavner gode venner,
Og bygger hus,
Så ingen skal fryse.
Jeg har en god dag med språket,
Og speiler meg i lyset.
Der finner jeg styrke og nærhet
Til følelser i kroppen.

Jeg omfavner hjerter og stemmer
Som griper min sjel.
Jeg vokser i visdom og sannhet.

Og ordet hjemsøker meg
Hver dag - som en sol,
Som lepper av kjærlighet,
Skjønnhet og nåde.

K.Herredsvela-ill.



MITT LIV Poesi 2007 Del8 *Sigve Lauvaas


M.Skjelbred-ill.





BILDER

Bilder strømmer i tiden,
Og dukker opp som brev,
Og i drømmer om natten.

Bilder på bilder, tett i tett,
Blir til en vev i livet.
Av alt vi sier, tenker og tro,
Er bilder - som utsikt
Til en ny tid.

Bildene bærer oss frem
Som luft og lys.
Bildene åpner dører.
De strømmer imot oss
Fra fjerne himmelstrøk,
Og fører oss til en åpen sal
Hvor vi kan tale fritt,
Og er i balanse.


DE SKRIVER

Med spisse albuer
Går grådige nasjoner over jorden.
De lyser etter kraft og mat
Til stadig nye millioner.

Sletteland blir fotografert.
Og snakket rundt bordet
Er om en ny tid, en ny verdensorden.
Den stikker i hjerter og bein.

At fremmede bygger plantasjer
I Afrika, Brasil, Guatemala,
Forteller at de rike styrer alt.

Smerten drypper i jorden som dugg,
Og blir borte i solen.
Da er alle innskrevet i taushet.


VIND

Vinden fløyter i graset.
Døde puster under jorden,
Og vannet har sine veier.

Solen går og kommer
Som et tidsur, en god venn.
Livets lov kan ikke svikte.

Nedlagte gruver bygges ut,
Og toget begynner å gå
Langs gamle stier på prærien.

Vinden bygger seg opp,
Og våtmarker blir kornåkrer.
Verden går videre i nord.

På havet kaster bølgene,
Og løfter seg som en makt
Som overtar by etter by.

Folk kryper på fjellet, i høyden,
Og lyser etter et sted å bo.
De har mistet alt.


KAST DITT ÅK.

Kast ditt åk,
Og det er lettere å gå.
Se deg ikke tilbake.
Elven renner alltid en vei.
Og alle elver møtes til slutt.

Kast ditt åk,
Så løfter verden seg.
Og livet blir lett som en fot.
Landskapet åpner sitt vindu,
Så du kan se hjem til slutt.


KLARHET

Klarhet i livet,
Har bare den vise.

Alt er så overfladisk.
Vi blir aldri kjent med folk.
De pakker seg inn.

Der er dybde i en brønn.
Havet velsigner og forbanner,
Men ordet taler til hjertene.

Klarhet skaper utsikt.
Når mørket faller kan ingen se.
Men i klarhetens lys
Åpnes en ny verden.
Der møtes vi som søsken og venner.


MINE ORD

Mine ord drukner i mengden.
Alfabetet klarer ikke romme alt.
Bilder flettes til en vev.

Mine ord flyr i vinden
Uten navn og adresse.
De popper langs veien til Soria,
Hvor kongen bor.

Mine ord er en del av språket
Som fedrene brukte
På veien til Amerika.
Der begynte et nytt liv.

Mine ord blir født i det stille,
Og knopper seg som trær i skogen.
Snart skinner det i blomster,
Og barnet smiler og ler.


ROM

Der finnes mange rom i et hus,
Der finnes mange stasjoner,
Oppholdssteder langs ruten
Fra fødsel til grav.

I lys og mørke finnes rom
For en hel verden,
Som trommer og hyler i kor
Om tapte drømmer.

Det flyter en forventning i luften,
Og forvandling skjer.
Varm og kald luft møtes,
Mennesker fra ulike nasjoner
Får en ny begynnelse.
Det er håp for alle.


UT MOT HAVET

Store vannmasser velter mot havet,
Som sluker alt.
Jeg holder meg i vinduet og ser
En drøm blir skyllet bort.

Utsikt er ikke bare vakker natur,
Men et hav av problemer.
Livet fosser i elever og stryk,
Og forteller om håp og tro.

Jorden er feberfylt. Alt er en kamp
Om å overleve bølgene.
Alle vil helst ha utsikt til havet,
Et hav som er vår venn.

Når havet koker, spiller jeg fiolin.
Jeg svinger meg i vinden,
Og venter på fred i livet.
Jeg venter på våren – med deg. 

M.Skjelbred-ill.

tirsdag 15. mars 2016

MITT LIV Poesi 2007 Del8 *Sigve Lauvaas


M.Skjelbred-ill.




LESE

Livet er for kort
Til å lese poesi.
Vi har så mye annet å gjøre.

Vi leser avisen.
Vi har nesten ikke tid
Å gå på forening.

Alt må prioriteres
Fra morgen til kveld.
Vi har ikke noen tid å miste.

Vi leser om kapp
Skilter og annonser.
Så lytter vi litt på tv.

Livet er rom og tid.
Poesi er ord og smak.
Og jeg er en uskrevet kilde.


STILLHET

Grenseløs stillhet.
Jorden er vevd i et teppe
Som speiler landskapet.

Engleord henger i luften,
Som stjerner av gull.
Jeg kan ikke telle dem alle.

Hellig er stillheten,
Jorden er rund som en lek.
Den første skal bli den siste.

Grenseløs stillhet bak alle gitter.
Der stråler evighetens lys.
Snart er vi der.


TALE

Du taler i opplyste rom.
Gjennom deg skal ordet skinne.
Du taler langsomt
I møte med folk i korridoren,
Og nikker og hilser.

Du taler til lyse og mørke,
Og hører språk fra mange nasjoner.
Her får de høre din stemme.
Du er innbudt som taler
For frihet til å møte våre søsken
Over alle grenser.

Ordet er fritt, og det vokser
Som et sennepsfrø.
Veien for oss i dag
Går gjennom ørken og tornekratt
Til opplyste rom ved havet,
Der ordet er brød.


DU

Du grenseløse, som stiller stormen
Og setter fanger fri,
Du som taler alle språk
Og gjør vann til vin, -
Ditt navn forvandler oss.

Du hellighet som er liv og vei.
Gjør døren høy, og porten vid,
Så vi kan se din herlighet
I himmelen, i paradis. -
Der vi skal møtes snart.

Din ånd forteller, gir oss råd.
Din kilde er det klare lys.
Du gir oss kraft i ordet,
Som åpner veien til ditt hus.
Der venter du på oss.


SE FRAM

De gamle skal dø,
De unge skal ut.
Hjulet skal svinge i mølla.

Vi skal ikke alltid
Henge som greiner og lauv
Men bære hverandre i lyset.

De unge skal ut, og ordet skal ut.
Leppene får hva det sier,
Og hjertet synger livet.


BLANKE ARK

Vi står med blanke ark,
Og er som et trekkpapir.
Snart er vi fylt av glødende ild,
Og fosser frem i livet.

Vi er ungdom med antennespir.
Vi følger med, og samler stoff
Til neste kapittel.

Dag for dag, år for år,
Sitter vi med åpne øyner,
Og speiler livet rundt oss.
Vi siler og tolker de andre
Og skriver vårt liv.


VI SER

Vi ser hus langt borte,
Og kjenner varmen.
Lyset møter oss som venner,
Og veien blir lett.
Vi kommer som gjester til huset,
Og favner en åpen dør
Som redning i livet.


SØVN

I natt sov jeg dårlig.
Dagen ble en sovepute,
Og ingenting ble gjort.

Jeg sover til musikk fra havet.
Bølgene dysser meg i søvn.
Men mystikken i rommet bruser
Når havet er stilt.

I natt vil jeg drømme en måne.
Den er vakker som gull.

Jeg flyr som en fugl
Fra fjell til fjell,
Og leter etter Noas ark.
Der kan jeg hvile meg.


SKRIFT

Der finnes mange skrifter,
Men bare en skrift.
Der finnes mange ord,
Men bare ett ord som gir liv.

Lyset og livet er skriften
I en sum, i et rom av glede.
Skriften er åpen for alle.
Jeg skrifter for den jeg er.

Mennesker hater og elsker,
Og leser seg frem i tid.
Jeg skrifter for nåtid og fremtid.
Skriften er en hellig bok.

M.Skjelbred-ill.


MITT LIV Poesi 2007 Del7 *Sigve Lauvaas


Høst-ill.



KJÆRLIGHET

Mitt hjerte er merket av kjærlighet.
Landskapet pryder mitt bilde.
Mennesker stråler av mildhet og fryd.
Jeg gløder som solen i huset.

Jeg elsker, og tømmer min skål for deg.
Du er min venn i livet.
Fullkomne er ingen, men vi er her,
Og åpner vårt hjerte i kjærlighet
For barnet, veien og kransen.

Jeg bebreider ingen for overgrep.
Mitt hjerte er tilgitt for synder.
Alt som er vakkert, vekker min sjel.
Jeg frydes av solen i rommet.

Snart kommer våren. Mitt øye ser
Fugler og barn som leker.
Blomstene spretter, som unge trær.
Og jorden jubler for livet.


LYTT

Jeg vil synge min pris
For språket, og ordene i min munn.
Jeg opphøyer lyset på jorden,
Og favner det modne korn.

Lytt når fjellet taler.
Stå opp for den gode sak.
Vær hilset, du mann og kvinne.
Bær visdommen fram i dag.

Se kirketårnet faller.
Smak på den nye vin.
Ordet har makt over alle.
Som lyset, - er ordet din sti.

I hundre år - gjennom alt
Skal du synge himmelens pris
Til barnet - som lever i dag.
Kjærligheten vekker vårt liv.


KJÆRE

Kjære min pike, vær god og snill.
Du kan åpne ditt hjerte for solen.
Ingen kan se dine tanker i vind,
Og ingen kan løse kjolen.

Kjære min pike, hold av meg i dag.
Syng for mitt kalde hjerte.
Ved aftentid – vil jeg føye meg inn
I rekken av Noah i arken.

Kjære min pike, syng for min sjel.
Jeg gruer for nøden i verden.
Jeg er så ensom, og trenger en venn
Du frelser mitt liv i stormen.


LANDSKAP

Vide sletter, buet landskap,
Små koller, fjell.
Været stuper i små porsjoner
Og skaper, - sliper og filer -
Nøkkelferdige hus til å vandre i.

Har du det travelt
Når solen åpner sin dør,
Og alt er fritt.

Du kan gå deg rik i norske fjell
Og synge om kjærlighet.
Alt vakkert er skapt for oss,
Så vi skal se og kjenne
At livet er godt.
  

BÆR MEG

Bær meg over samtalenettene,
Til en dyp søvn,
Så jeg kan drømme om livet,
Og planlegge neste utflukt.

Jeg vil gå meg rik i naturen,
Og holde meg fast i fjellet.
Jeg vil åpne mine dører for ordet,
Og favne alle som et lys.

Så lenge jeg lever vil jeg synge,
Å bære navnet høyt.
Jeg vil bære de svake og syke,
Så ingen blir igjen.


LUFT

Dagslyset er i luften,
Og luften er ren og god.
Snart danser spurver i hagen.
De spiser av kongens bord.

Vi lever og favner luften.
Vi smiler og ler.
Hver dag er en luftig greie
På tur til Rannveig og Per.

I fjellet er luften lett som en fjør,
Ved havet er luften fuktig.
Men alt har sin skjerm,
Som fjell - og gamle trær.

Vi lever i luften som konger.
Og jorden er et teppe med broderi.
Vi drikker, spiser og sover.

Så er det en ny dag, og ny luft
For alle som er til stede.
Det er et privilegium å være til.


DE GAMLE

De gamle tar livet med ro,
Og sitter og sitter,
Og ligger, og sitter - til klokka er to.
Da er det middag.
Og neste måltid er klokken seks,
Før nattevakten kommer.

De gamle tygger og tygger.
Og snart er det bare stumper igjen
Av et langt liv.
De tygger dager og netter,
Og går på do.
Det er viktig med en fast rytme.

De gamle holder ut
Til det er slutt.
Så får andre overta.
Rommet blir vasket og stelt,
Og nye folk flytter inn.
Det er sånn det er.


TID

Jeg prøver å gjenskape tiden,
Men det er umulig.
Den tid, den sorg.

Tiden er en gave, og vi kan forsyne oss
Som kyllinger i hagen.
Alt er gratis i dag.

Tiden spanderer luft og rom,
Så vi kan more oss,
Og drikke den nye vin.

Men jorden skjelver, og glasset skjelver
Så det blir bølger på havet.
Og verden smuldrer.


Høst-ill.

MITT LIV Poesi 2007 Del6 *Sigve Lauvaas


M.Skjelbred-ill.




GRÅT IKKE

Gråt ikke, gråt ikke,
Trærne har sett sine knopper.
Fuglene flyr
Med greiner i nebbet.
Det er vår, og sommer i luften.

Syrintreet blomstrer, og gul spirea.
Nå vekkes jorden til liv,
Og markblomstene danser.

Gråt ikke for dagen i går.
Se frem mot den lyse sommer.
Lenge har vi ventet, og graset er grønt.
Nå skinner solen i fjellet,
Og eventyret forteller om vår.


REISE

Jeg reiser
Og begynner et nytt liv.
Med blikket tegner jeg stien
Fra begynnelsen.

Vi skaper våre omgivelser,
Som berører oss,
Og tar oss med på reisen.

Vi holder hodet høyt, og er våkne
For alt som kan skje.
Vi lever med et åpent øye.

Og solen skinner,
Og får sin oppmerksomhet
Av badegjester på stranden.

Jeg lister meg bort,
For å slippe å se bølgene
Som skyller over landet.


BEGER

Jeg drikker mitt beger
Og kysser min brud.
Det drysser gull over mitt hode.

Jorden er proppfull av liv,
Og maler landskapet
Med lystighet, glans og glitter.

Jeg stryker min bue,
Og svaler min hals med et beger
Av livets klare kildevann.

Jeg løfter min stav,
Og er ikke tørstig mer.
Jeg ser skyer, og regnet kommer.

Jeg løftes, og blir glad
I naturens håpefulle rom.
Det lyser i stjerner og drømmer.

Her kan jeg tømme mitt beger
For kjærligheten pris,
Og lyse til fest for gleden i livet.


HØYT OPPE

Hvem bor så høyt,
Hvem stråler i skyer?
Hvem har evighetens mål
I sine lepper?
Hvem fullender løpet,
Uten å bli berørt av livet?

Kilden er høyt oppe.
Og den tørstige jorden
Tar imot alt som kommer.
Menneskene er i sentrum.
Og den som velsigner Jerusalem,
Blir rikt velsignet igjen.


SOLEN

Solen er mild og god,
En gledens kilde for folket.
Lyset varmer menneskenes ben,
Og reiser korn fra støvet.

Jeg skuer en solnedgang,
Og ser himmelens bue
Som en skjønn katedral.

Her kan jeg lære språket,
Og ta solen med.
Mine lepper lærer å tale,
Mitt hjerte lærer å be.


GLEDE

Jeg har min glede i hjerte,
Og takker for alt.
Jeg husker dagen og timen
Jeg så deg mellom skogens trær.

Jeg gyller din hånd med en ring
Og soler meg i glede. -
Du er jo flammen min,
Kjærlighetens sol i rommet.

Jeg takker søsken og venner,
Jeg takker den ene i dag.
Vårherre har en plan for oss alle.
Jeg åpner hjertedøren for deg.
  

KLOSTER

Klosterliv er ikke for alle.
Jeg har en nonne i huset mitt.
Jeg vet ikke når hun fikk kallet.
Men nonne er hun i dag.

Jeg føler med hennes tårer.
Langt borte fra søsken, i bur.
Hun lever avskåret fra byens jag,
Og studerer skriftens ord.

En nonne vekkes fra drømmen.
Hva skjer i et kloster i dag?
De fromme får fred i sitt hjerte,
De kalde blir lenket i garn.


GJEST

Festbordet er pyntet.
Gjesten taler, og takker for seg.
Og solen går ned.

Nye gjester kommer,
Og viser seg frem.
Alle har noe å fortelle,
Og blir værende i baren.

Gjesten bytter sine klær
Og kommer igjen med maske.
Hun griper om kjolen,
Og viser vei til gjesten sitt hjerte.

Gjesten drikker seg mett og varm.
De skåler for utsikten, synet.
Så sovner de inn, kvinne og mann.
Det er deilig å være sammen.

Og herskapet våkner
Til frokost, og glitrende bakker.
Det er påskeføre i fjellet,
Og gjester kommer og går.

M.Skjelbred-ill.